Web Analytics Made Easy - Statcounter

Historien om den norske riksløven

Knut Johannessen, som i mange år var assisterende direktør i Riksarkivet, fortalte historien om løven på det norske riksvåpenet på medlemsmøtet i Kolsås Rotaryklubb 17. november 2026. Han har nylig gitt ut en rikt illustrert praktbok om samme tema.

Det norske riksvåpenet er blant Europas eldste og har røtter tilbake til 1200-tallet. Løven var et kongelig symbol allerede før kong Eirik Magnusson 1280 ga den krone og St. Olavs øks for å markere forbindelsen til Olav den hellige, «Norges evige konge». Riksløven har siden vært et av Norges viktigste symboler og har prydet segl, mynter og offentlige dokumenter. Utformingen har variert gjennom århundrene i takt med skiftende stilidealer. Under unionene med Danmark og Sverige inngikk den i felles unionsvåpen.

Dagens riksvåpen ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 1937. Løven ble tegnet av arkivar Hallvard Trætteberg og er senere bearbeidet av grafikeren Sverre Morken i 1992. Ifølge Johannessen er denne versjonen spøkefullt blitt omtalt som både «funkisløven», «røyskatt» og «salamander». Bruken av riksvåpenet ble da forbeholdt statlige organer, med Utenriksdepartementet som kontrollorgan. 

Kveldens treminutter var ved Per Ivar Gaarder, som fortalte om ting han hadde undret seg over gjennom mange år. Det gjaldt blant annet homeøpati, en bok av nobelprisvinneren Herta Müller, og moderne musikk, eller det han kalte "lydkonstellasjoner". 

To nye medlemmer ble tatt opp i klubben, Sigurd Sverdrup og Majid Askarifarsangi. 

Tekst og foto Tore Nedrebø.

Knut Johannessen på Rykkinn Seniorsenter 17. november 2026.