Hva vi kan lære av de døde

Førsteamanuensis og rettsmedisiner Ida Kathrine Gravensteen holdt et fengslende foredrag i Kolsås Rotary klubb 28. april 2026 om hva vi levende kan lære av de døde. Anatomisk disseksjon har en lang historie. Rettsmedisinerne involveres når personer dør plutselig pga vold, drap og uhell der politiet trenger faktainformasjon knyttet til liket som kan belyse dødsårsaken. Rettsvesenet avsier eventuell dom og straffeutmåling. Patologene undersøker ikke voldshendelser eller uhell, men er i hovedsak fokusert på dødsårsak knyttet til sykdommer. Erik Østby tok i sin tre-minutter for seg Oslo by sin historie. De som ønsker å høre mer om Oslo’s gamle historie og oppleve Oslo Ladegård kan bli med på «Ut i det blå»-tur 9. juni.     

Gravensteen pekte på at det i Norge er to grupper medisinsk personell som undersøker døde kropper, dvs. rettsmedisinere og patologer. Rettsmedisinerne involveres når personer dør plutselig pga vold, drap og uhell der politiet trenger faktainformasjon knyttet til liket som kan belyse dødsårsaken. Utredninger fra rettsmedisinere brukes av politiet i etterforskningen. Rettsvesenet avsier eventuell dom og straffeutmåling. Patologene undersøker ikke voldshendelser eller uhell, men er i større grad fokusert på dødsårsak knyttet til sykdommer som for eksempel kreft. Nordmenn kan donere sitt lik til anatomiske undersøkelser.     

Anatomisk disseksjon har en lang historie. Herofilos er anatomiens far. Et bilde malt av Rembrandt viser undersøkelse av en død person. Også en lyssky likindustri eksisterte. Slaveeiere i USA solgte døde slaver for dissekering. Likrøvere i England skaffet døde kropper som kunne brukes til opplæring i dissekering. I England ble en person arrestert etter å ha drept 17 personer. Han ble dømt til døden og ble dissekert på den samme anatomisalen der han hadde levert de han drepte.     

Et sentralt spørsmål for en lege/rettsmedisiner er å fastslå på hvilket tidspunkt et menneske har dødd. Når hjertet stopper, stopper også hjernen å fungere, mens andre organer kan leve lenger. Når en person er nedkjølt, kan hjernen fungere lenger. Derfor må en lege vise en viss forsiktighet med å erklære en person død dersom personen er nedkjølt.

På 1700 tallet eksisterte ikke stetoskopet. Det hendte mennesker ble erklært døde uten å være det. Det forekom derfor at kister var utstyrt med ringeklokke, slik at den erklært døde kunne ringe fra kista. I enkelte tilfeller var ringeklokka i kista knyttet til kirkeklokkene som ringte og varslet et større publikum. Gravensteen understreket imidlertid at «skinndødhet» har vært mindre omfattende enn antatt. 

Tidlige dødstegn på døde kropper er følgende: 1) Dødsflekker 2) Dødsstivhet og 3) Avkjøling. Dødsflekker skyldes at blodet har sluttet å sirkulere. Dødsstivhet oppstår kort tid etter dødsfallet og skyldes at når hjertet stopper tilføres ikke kroppen lenger oksygen. Avkjøling av liket skyldes at varmt blod ikke lenger transporteres i kroppen. Rettsmedisinere måler temperatur i hjernen og endetarmen for å kunne fastslå dødstidspunktet.

En død kropp vil normalt råtne og gå i ett med jorden etter en tid. Hvis man begraves i våt og fuktig jord bevares liket bedre i forhold til forråtnelse. Det ble vist til Øtzi, ismannen, som er en 5300 år gammel naturlig mumie som ble funnet i Alpene i 1991.  Det ble påvist at Øtzi var blitt drept av en pilspiss i ryggen, at han hadde tatoveringer og det kunne fastslås hva han hadde spist.             

Gravensteen fortalte avslutningsvis om arbeidet i obduksjonssalen på Rikshospitalet. Sentrale oppgaver er å fastslå hvem den døde er, hva årsaken er og når personen døde. Liket scannes i en CT-maskin, det foretas utvendig undersøkelse, kroppen åpnes og organer tas ut. Alt må finnes, for eksempel en mulig kule i kroppen. Liket sys igjen etter disseksjon etter at organene er lagt tilbake. Liket blir vasket og stelt og skal kunne vises til pårørende.   

Erik Østby tok i sin tre-minutter for seg Oslo by sin historie. Oslo ble grunnlagt av Harald Hårdråde i 1050. Fra 1200 frem til Svartedauden rundt 1350, befestet Oslo seg som by. Akershus festning ble et sterkt militært og administrativt tyngdepunkt.  Etter reformasjonen i 1537 fikk Oslo et større oppsving. I 1624, etter bybrannen, bestemte Christian IV at byen skulle gjenreises nær Akershus festning. Østby pekte avslutningsvis på Oslo Ladegård som ble etablert på tuftene av Oslo Bispeborg, anlagt av biskop Nikolas på 1200-tallet. Oslo Ladegård ble residens for Oslo’s borgermester. Her giftet Kong James I seg i 1589 med Christian IV sin søster, prinsesse Anne. Oslo Ladegård var i privat eie før eiendommen ble ekspropriert av Norges Hovedjernbane. Oslo kommune overtok Oslo Ladegård på 1950-tallet og åpnet museum. Oslo Ladegård er representasjonslokale for Oslo kommune. Østby sa at de som ønsker å høre mer om Oslo’s gamle historie og oppleve Oslo Ladegård bør bli med på årets «Ut i det blå»-tur 9. juni.

Klubbsaker: 1) I Eiksmarka Rotary Klubb holdes 5. mai et foredrag om det nye Regjeringskvartalet 2) Planlagt «Summer Camp» i 2026 er utsatt til 2027 og bevilget tilskudd overføres til 2027. 3) Den årlige «Elverusken» avholdes 12. mai. 4) Kulturstipend fra Kolsås Rotaryklubb for 2026 er blitt delt ut. 5) Kari Sunde ble tatt opp som nytt medlem av Kolsås Rotary Klubb.    

Ida Kathrine Gravensteen på Rykkinn seniorsenter 28. april 2026.

Kveldens treminutter var ved Erik Østby

Kari Sunde tas opp som nytt medlem.

Tekst og foto: Martin Georg Halvorsen.